Navigation Menu+

Svidd

oktober 1996

svidd

Kjøp nå

Hver gang Alexander opplever noe han syns er ubehagelig lukker han øya. Og en høstkveld på vei hjem ser han adoptivjenta Arsenal få svidd henda fordi hun har skeive øyer uten at han griper inn.

For Alexander har nok med sine egne problemer, en far som nekter å kaste ut juletreet i stua og en hørsel som gjør at han kan høre alt som skjer i høyblokka hvor han bor. På rektors kontor møter han Adrian og Arsenal og derfra blir de et utadskillelig trekløver, en hellig treenighet som gjør alt for å se om de kan fly. Om det så er å gå i begravelsen til folk de ikke kjenner, hoppe fra dj-pulten på diskoteket Sjøormen, dra til Vietnam eller sette fyr på juletrær.

svidd

Harald om «Svidd»

Husker jeg sto på Aschehougs hagefest som debutant med «Glasskår» da en spurte meg om jeg skrev noe mer. Skrive mer? Jeg hadde jo akkurat levert 200 sider.

Men jeg hadde selvfølgelig en slags ide på lur. Jeg hadde begynt å se for meg en slags trekant. Tre ungdommer med navn på samme bokstav. Alexander, Adrian og Arsenal. Jeg visste hele tida at Alexander skulle høre veldig bra. Høre mer enn det egentlig går an høre. Som en slags overfølsomhet ovenfor omgivelsene. Jeg visste at Adrian skulle være et slags pushy forbilde og at Arsenal skulle sitte med hele nøkkelen til alt sammen. Først het boka bare «A». Jeg likte tanken på at begge guttene ville ha Arsenal, ei jente adoptert fra Vietnam som hata sitt opprinnelige navn så mye at hun ville bli kalt opp etter favorittlaget til faren. Jeg skjønner ikke helt hvordan boka kom til, men der Glasskår handler om en gutt definerer livet sitt i forhold til en storebror er Svidd boka om tre ungdommer som må finne sin egen plattform. Både sammen, men også i forhold til sine egne foreldre. Alexander, hovedpersonen, har en far som blir gæren i starten av boka, Adrian har typisk fjerne skillsmisse foreldre, og Arsenal som egentlig har ganske kule foreldre, er likevel ikke fornøyd fordi det ikke er hennes biologiske foreldre. Så blir det en slags jakt da. På deres egen historie og på kjærligheten. Skreiv mye av boka da jeg var på feltarbeid i Vietnam, og personene mine måtte bare reise dit.